torsdag 5. november 2009

Elise! HA EN FIN DAG PÅ SKOLA I DAG <3


Savner sommer. Dere veit.. Da det faktisk var varm ute :( Nå er det bare teit og kaldt. Folk går enda i shorts og flipflops though.

Dagen i dag begynte kjempebra! Liker å være på skolen, men timene er teit. Filmen vi så i world religions var..vet ikke hva jeg skal si. Det var mange følelser. Den handlet om ei dame fra Michigan(owosso) som gifta seg med en muslim fra Iran, men han hadde bodd i amerika i 20 år. De fikk ei søt datter sammen og etter ca 5 år bestemte han seg for at de skulle dra til Iran for å besøke familien. Hun var uenig, men for some reason ble de med. 2 uker skulle de være, men når den 14 dagen kom, nektet han dem å dra hjem. De skulle bo i Iran resten av livet og dattera skulle bli muslim. Han forandra seg helt og begynte å slå kona si. Det var umulig for hun og dattera å komme seg ut av landet, for om du er gift med en Iraner og er i iran, er du automatisk Iransk statsborger. Det var en kjempebra film. Hun og dattera kom seg til slutt tilbake til usa, men det tok ca 8 mnd. Denne filmen er basert på en sann historie og dama som har opplevd dette bor 10 min unna og er verdenskjent. Sier de, men jeg har aldri hørt om'a! menmen, filmen var bra og jeg satt med tårer i øyene.

Alle footballspillerne hadde dress på seg i dag fordi at senere på kvelden skulle det være en banquet for spillerne og cheerle
aderne. Jeg var litt excited. Gratis mat og kaker, smil!
Før det skulle vi hjem. Ladina og jeg hadde ingen som kunne kjøre oss så vi så ingen annen utvei enn å ta bussen. Vi var litt veldig sein så vi måtte løpe. Ca 15 helt like gule skolebusser sto på rekke og rad. Vi har aldri tatt bussen hjem så dette skulle bli gøy. Først kom vi på feil buss og bussjåførdama var drittsur, herregud. SÅ har det seg sånn at jenter og gutter ikke kan sitte sammen i bussen. Guttene på en side og jentene på den andre. INGEN teksting eller mat!
Da vi kom et stykke på veien, ropte sjåføren. "You guys back there. THIS IS THE WRONG BUS"
og hun var fortsatt mad sur. Vi satt på til barneskolen der vi endelig skulle bytte buss fra nr 6 til 066. Etter en stund fant vi ut at om vi tok den bussen, ble vi de siste som skulle gå av og det ville ta ca 1 og en halv time. Det ville ta oss 15mi
n å gå så vi sa til dama i bussen at vi bare kunne gå, men usa er teit på mange måter og en av reglene er at INGEN kan gå ut av bussen om du ikke er ved huset ditt. Jeg klikkkkaaa! Det var liksom ingen mening i det hun sa, men så ringte hun en av de andre bussjåførene og hun kunne ta oss på fordi den bussen skulle den veien. Jeg ble glad, men gjett hvem det var. Det var den sure kjærringa som var i den første bussen, men det viste seg at hun faktisk var ganske grei. I don't blame her, om jeg hadde kjørt den samme gamle bussen hver eneste dag hadde jeg nok ikke vært hakke bedre.
Vi kom oss hjem ihvertfall. Kan ærlig innrømme at de 45 min er noe av den værste og mest bortkasta tida jeg har brukt i usa. Dette var litt whine, jeg veit, men jeg whiner ikke så ofte da så det er greit en gang i blandt.


Footballbanqueten var gøy. Jeg er skikkelig stolt av footballgutta våres. Chris Robinson- min helt. Han er en person jeg kommer til å savne masse når jeg flytter hjem. Bedre personlighet skal man lete lenge etter. Han gjør meg glad, smil! (ikke på den måten altså)

Jeg kom hjem til et fult hus. Khyra and Elyss
e sover over. Jeg følte, av en eller annen merkelig grunn skikkelig blue. Så hørte jeg en sang på spotify som de skal spille i farmors begravelse i mårra. Det fikk meg til å drukne i tårer. Endte med at jeg ringte mamma. Hun venta nesten på det. Er så sykt rart å tenke på at farmora mi skal begraves i mårra. Etter alt hjernen min tror, sitter hun fortsatt på hynnlia i stolen sin å løser kryssord. Det har gått veldig fort og som jeg sa i forrige innlegg. Nå er hun borte. Dama som har vært i livet mitt i 17 år og betydd ufattelig mye for meg.
Nå passer hun på meg hver dag, det veit jeg :) <3>
Veit du ikke liker at jeg legger ut bilder av deg, men dette var kjempefint så kunne ikke dy meg :)

4 kommentarer:

elise sa...

åå du e søøtest:D savne deg masse! :(
<3<3

Ane Marte sa...

nei duu! Æi savne dæi også :( <33

mamma sa...

Hei, den filmen er sikkert laget på bakgrunn av ei bok som heter "ikke uten min datter", jeg leste den for flere år siden, ganske tøff historie, ja
Klem :-)

Ane Marte sa...

jepp det e den, eller "not without my daughter" som den hete her da :)
Dama bor 10 min unna Ovid ;)